-
Pussy Magnet E.P. Review
[+ Show ]
I was handed this E.P. to review as Cack Blabbath head honcho, Iain was ‘gushing too much’ about it ...I was handed this E.P. to review as Cack Blabbath head honcho, Iain was ‘gushing too much’ about it and wanted me to give a more impartial review. So here we go…
Sassy Kraimspri are a four-piece scumbag punk band (their definition) fronted by the rather stunning Sassy who is joined by husband Tricky Dicky Downfall on guitar, Lovely Linda Lustalot on bass and Stonehard Fatness on drums. One must assume that those were not their given birth names, however punk by definition means that they can call themselves whatever the Hell they want without question.
Based in Norway, Sassy and co traveled over to dear old England to record The E.P. with renowned British producer Russ Russell (who produced records by Dimmu Borgir and Napalm Death, amongst others). What was produced during those sessions was nothing short of remarkable.
Pussy Magnet as a title gives us a clue of what is in store. Here we have gutsy girl-punk, which doesn’t hold back in any way. It’s a massive punky vaginal explosion of music that fills your ears with so much attitude it makes you feel re-energised and ready to grab life by the balls.
There is something new and fresh feeling about this record. Something to get genuinely excited about. Given the genre of punk has been done to death and the word used to describe so many acts – from the Sex Pistols to Paramore – I really think that this is a massive achievement for Sassy and the band.
There are three songs on this particular E.P. The good news is that the entire release is free to listen to on the bands Myspace page (http://www.myspace.com/sassykraimspri) and boy, should you be checking this out!
The first song is the title track Pussy Magnet. There is so much raw energy here that you can’t help but imagine this band playing a killer live set in a little underground club with sweat dripping off the ceiling and your feet sticking to the beer soaked floor as the crowd go crazy at the front. It has a real live feel to it, one of those rare songs where you feel cheated sitting down whilst listening to it. Sassy’s vocals are gnarly, yet feminine and girly enough to leave no doubt that she is a woman with plenty of attitude. I love it! The music is catchy and the riffs are so complimentary to her vocals. It’s one of those records that just seems to work.
The energy flows into the next track Oh My, which continues the high-octane assault on the senses. Last song Hit is yet another attitude packed riff-fest, again full of pumping energy.
So despite my best attempts at giving a less ‘gushy’ review than Iain, I am totally gushing over this. The only negative point I have is that as it is an E.P. there are only three tracks and I want to hear more! Thankfully the band has a previous album called Dirty White Lies available from iTunes. So I will certainly be adding that to my cart on my next visit.
Sassy Kraimspri’s ‘Pussy Magnet E.P.’ offers us a lively, fueled up slice of attitude driven girl punk! I am not exaggerating when I say it is the best new sound I have heard in ages. All I can do is imagine how energetic their live shows are… and lucky for us the band are scheduled to appear at Twitrfest in Birmingham next month!
My suggestion?
Catch Sassy Kraimspri live. This is music that was made to be heard that way.
Kat
-
Sassy Kraimspri- The Pussy Magnet EP
[+ Show ]
I woke up this morning with an idea. I would invent a genre called CLOUTROCK, which is where the mus...I woke up this morning with an idea. I would invent a genre called CLOUTROCK, which is where the music swaggers out of your speakers smoking a cigarette, acts all pissed off about the state of the world, spits chewing gum on your carpet, and then sets about punching your ears in for no particularly obvious reason. Then I remembered Sassy Kraimspri had already done it, and I got sad and tugged the blankets over my face and went back to sleep until it got dark.
But despite that, when I did finally ooze out of bed, it was with a smile on my face and a lump in my Pokémon underpants. And that’s because even though they stole the idea I had five hours ago, this EP is still a good bit of gear, guv. Also it’s fucking free off the internet, so you don’t even have to bother finding somewhere to steal it from.
And why should you take my word for it? Because it’s fucking correct, that’s why.
Here’s what you should notice about this band; even on record, they sound like they’re playing together for the last time ever. You’d think giving a shit about your music would be commonplace among the musical bands of the 21st century, but there’s a fucksight more evidence of that in these three songs than in an entire album by I have no idea what the fuck you people even listen to anymore, so just finish this sentence yourselves, thanks in advance.
Pussy Magnet smashes this EP off the tee and down the fairway – but using a turbo bulldozer, rather than a golf club. And when it lands, it starts doing a dance. It’s mainly a two-minute punky rattle, but it takes in a quick tour of a bunch of different ideas, and even has time to shift down a gear for a mid-eight I guess I am going to describe as ‘swangin’. I like it when short little songs like this find time for a massive dynamic shift, and actually pull it off. It’s well clever mates.
The swing persists into Oh My, which is a song that is stuffed with sexy ideas, a couple of which do not quite fire off. There’s a point where the tune pinches out, and then sort of gradually fades back in, and it really breaks the build of energy throughout the song. But since this is cloutrock, it lasts about ten seconds, and a blow to the head is never far away. You’ll have forgotten all about it by the time you get to the coda; it’s the logical extension of this tune’s build-up, lots of energetic shrieking and cacophonous, clattering instrument abuse.
Hit flops back over to a pop-punk place, and the best comparison I can think of is probably The Pixies, simply on the basis of that classic loud/quiet/loud dynamic shift. Nothing much new there, you’d say, and you’d be right; but it fucking well works here. Especially at the end. The reason for that will be explained below, in a paragraph that will form the conclusion to this review. Allow me to take this opportunity to say I hope you have enjoyed it.
What you get with Sassy Kraimspri is a heavy wall of music that I would describe as solid, confident, energetic, and yet somehow sparing time to think about what it’s doing. But the stand-out feature for me is still the lead vocals, which sound like PJ Harvey going through Ritalin withdrawal.
Sassy Kraimspri will be playing at Twitrfest, at Eddie’s Rock Club, Birmingham on Saturday 12th February, along with some other reprobates.
-
15 Things you should do this weekend
[+ Show ]
Our show at John Dee was placed as #6 of the top 15 things you could do that weekend in Oslo: 6) Sas...Our show at John Dee was placed as #6 of the top 15 things you could do that weekend in Oslo: 6) Sassy Kraimspri, John Dee, Oslo, Lørdag Kl. 21. Inngang100: Skranglete scumbag punk fra Norge med spillejobb på selveste CBGB's. <> kom 1. Januar
-
En Runde I Høyet
[+ Show ]
Jeg er veldig svak for bredbeint rock av det svette og sexy slaget. Den morsomste rocken er alltid d...Jeg er veldig svak for bredbeint rock av det svette og sexy slaget. Den morsomste rocken er alltid den som ikke glemmer hvor uttrykket “rock and roll” egentlig stammer fra. Det er vel bare rett og rimelig at musikken som rystet en hel verden fra 50-tallet og utover tok navnet sitt fra en variasjon av et uttrykk som enkelt og greit kan oversettes med å rulle i høyet. Uttrykket har som kjent blitt brukt på mer eller mindre smakfullt vis gjennom hele rockehistorien. Robert Plants berømte strofe “It’s been a long time since I rock and rolled” var neppe et uttrykk for et slags musikalsk savn. Da samme mann sang om pressing av sitroner i “Lemon Song” var det nok heller ikke sitronsaft han hadde i tankene.
Denne relativt primitive tematikken var imidlertid ikke noe som dukket opp først da Plant og andre gyldne guder begynte å gå i avslørende trange jeans og slenge musikalske groviser rundt på verdens konsertarenaer på 70-tallet. Det var bluesartistene på 30-tallet som satte standarden. Hør for eksempel på “Rockin’ Rollin Mama” av Buddy Jones innspilt så langt tilbake som 1939. “There’s waves on the ocean, there’s waves in the sea. But that girl of mine rolls just right for me“. Den eneste grunnen til at den sangen slapp unna sensuren var vel at noen naive sjeler trodde det var dansing han sang om. Og siden jeg allerede har nevnt Robert Plants sitronbehandling er det på sin plass å minne om en annen fruktrelatert tekstlinje fra Big Joe Turners klassiker “Cherry Red” (1939): “Squeeze me pretty baby until my face turns cherry red“. Noen som tror han sang om å få en lang og god klem?
#Musikktips: Musikkhistoriens beste sexy sanger samlet i en Spotify-liste. Inneholder lekre sanger fra artister som Mark Lanegan, PJ. Harvey, The Black Keys, Goldfrapp, Liz Phair, Queens of the Stone Age og mange flere.
Nå lurer sannsynligvis noen av leserne på hvorfor jeg bestemte meg for å ta for meg denne tematikken akkurat denne uken. Årsaken er en direktemelding jeg fikk på Twitter her om dagen. Direktemeldingen var fra det musikalske prosjektet som går under navnet Sassy Kraimspri, og meldingen lød rett og slett slik: “Kunne du tenke deg en kopi av den nye EPen vår?“. Åpen, positiv og fordomsfri som jeg er takket jeg naturligvis ja til tilbudet. Kort tid etter fikk jeg oversendt tre sanger fra den smakfullt titulerte EPen “Pussy Magnet” som nettopp er sluppet løs på verden. En bedre rockestart på det nye året kunne jeg nesten ikke ha fått. Den første sangen som oste ut av høytalerne var den musikalske sexbomben “Oh My“. Sangen smeller igang med et riff av den typen som lokker fram de aller bredeste glisene hos de av oss som er glad i uforskammet rå og enkel rock. Teksten føyer seg også inn i en eldgammel rocketradisjon, selv om fortellerstemmen her er kvinnelig: “You’ll go down on command. Oh another evening and I’m curling toes“. Subtilt? – På ingen måte. Effektivt? – Absolutt. Moro? – I aller høyeste grad.
Hør godsaken her:
Gå til Urørt for å finne ut mer om låta og artisten
De andre sangene på EPen er også politisk ukorrekte knallperler, og både “Hit” og tittelkuttet “Pussy Magnet” burde sporenstreks blitt plukket opp av radiokanaler som setter pris på rock av det saftige slaget. Som jeg flere ganger har nevnt her på bloggen bør man ta presseskriv og biografer med en klype salt, men bandets egen beskrivelse av egen musikk passet slettes ikke så verst: “Sassy Kraimspri’s rytmiske pønk høres ut som PJ Harvey og Motorhead driver med noe snuskete i boblebadet på 18-års dagen din“. Jeg har uansett stor sans for dette, og ser fram til å få med meg konserten som er planlagt her i Stavanger om få uker.
Apropos radiokanaler: For noen uker siden ble jeg beskyldt for å være “sjuk i hue” av selveste Mats Borch Bugge. Mannen med det ikke spesielt rockeklingende etternavnet er for tiden musikksjef i ungdomsradiokanalen P3, og årsaken til at han lot sin musikkfaglige tyngde ramme meg med full styrke var at jeg ikke har forholdt meg like ukritisk ekstatisk til Kanye Wests “My Beautiful Dark Twisted Fantasy” som det resten av musikksynserne i dette landet har. Jeg skal selvsagt holde meg for god til å slenge ut like krasse personkarakteristikker som P3s musikksjef. I stedet vil jeg på aller høfligste vis oppfordre ham til å plassere Sassy Kraimspri og låten “Oh My” på det som finnes av musikklister ved første og beste anledning.
-
EP og turnè for Lyngdøl
[+ Show ]
Via det sosiale nettsamfunnet Twitter kom Lyngdal-artisten Sassy Kraimspri i kontakt med en engelsk ...Via det sosiale nettsamfunnet Twitter kom Lyngdal-artisten Sassy Kraimspri i kontakt med en engelsk plateprodusent.
AV TOM ARILD STØLE
Kontakten resulterte i utgivelse av en EP, bestående av de egenproduserte låtene «Pussy Magnet», «Oh My» og «Hit».
— Det var en britisk musikkskribent som fulgte meg på Twitter og som anbefalte plateprodusenten Russ Russell å høre på musikken vår. Dermed oppsto det en kontakt som førte til innspillingen, som er gjort hos Russell i England, sier Ida Belle Collett (25), som bruker artistnavnet Sassy Kraimspri.
EP-platen «The Pussy Magnet EP» ble sluppet første nyttårsdag, og er lyngdølens tredje EP. Hun og bandet har fra tidligere også blant annet albumet «Dirty White Lies» (2008) på merittlisten.
— Vi håper på det store gjennombruddet, og satser på å få til enda en albumutgivelse om ikke så altfor lenge, forteller Belle Collett.
Med seg i bandet har hun mannen sin, Richard Belle (alias Tricky Dick) fra Australia. I bandet spiller også Linda Pedersen (Lovely Linda Lustsalot) fra Lista i tillegg til Steinar Fattnes (Stonehard Fattnes) fra Stavanger.
Nå legger kvartetten ut på turnè. I morgen spiller Sassy Kraimspri på Kråga i Kristiansand, mens det blir opptreden på John Dee i Oslo lørdag kveld.
21. januar spiller bandet på Harvest Bar i Kvinesdal og dagen etter i Stavanger.
— I midten av februar drar vi til England, for å spille både i London og i Birmingham. Utover i 2011 skal vi også opptre flere andre steder i Norge, samt i Australia og i Kina. Det blir et aktivt år, forteller Ida Belle Collett, som definerer musikken sin som bluesinspirert punk.
(Publisert 06.01.2011 - 06:00)
-
Demon Pigeon review of Dirty White Lies 2010
[+ Show ]
I think this is the first record by a female artist that I have ever actually reviewed, and to be ho...I think this is the first record by a female artist that I have ever actually reviewed, and to be honest, the prospect is daunting. It feels like I’ve been remiss, really, but as under-represented as women are in rock and metal, you can hardly blame me. Anyway, as a sensitive, progressive, left-leaning renaissance man (ie, a pussy), I’m gonna try my hardest not to be misogynistic or patriarchal or sexist in this review, because frankly, I’m better than that, and you all know it.
There’s a bit of everything in Sassy Kraimspri. She has a voice that could raise the dead, among other things. And she knows her way around a chorus. Among other things.
This is a lot harder than it looks, trust me.
Dirty White Lies has got three distinct things going for it that push it way beyond the realm of the ‘merely quite good’ and into the land of ‘genuinely ace’. One is the voice, possessed of a range that veers from snarling pop-punk to yearning balladry without an instant’s pause. Another is the solid layer of baritone guitar that throbs across the entire album, dumping steam shovels full of raw power and spontaneity into your tabs. The third is a set of song-writing chops that make it difficult to credit this as ‘just’ a debut album. It’s strong, confident, and, in places, absolutely fucking massive.
Fundamentally, putting this album on is like playing a game of hopscotch with all of the rock genres. There’s sludgy bits, punky bits, black metal bits, and heart-aching melody bits, and it’s all so well-blended that it’s hard to tell where one influence ends and another begins. And it’s all egged up in a shell of 2kool4skool attitude that appeals to crusty old idiots like me. It reminds me of the Jon Spencer Blues Explosion (and, inevitably, his Cristina Martinez-fronted side-project Boss Hog) in that regard, and I could hardly think of a better band to be compared to.
Better Daze is a minute-and-a-half of thick, heavy guitars chainsawing away at a washy beat, with a chorus that will probably make you go ‘haha what’, purely because you will not remotely have seen it coming. It is genius, and it brings us to …Am I Gonna Feel Like Shit in the Morning, which moves at a fraction of the pace, with a riff I could imagine hearing on a Melvins record. It switches places with an odd-number verse, all quiet and moody; then here comes a sweetly-crooned bridge. And it all makes sense, it all hangs together, even though the component parts have so little in common. Or there’s Take it Slow which actually sounds closer to Morcheeba than The Donnas, and that is unquestionably a very good thing.
Toy Boy, the lead single, is probably my least favourite tune here, actually. Not to say it’s bad, but it’s a pretty straightforward punky rattle from one end to the other of its three minutes, compared to say, All Work and No Play or All for Me, both of which are rootsy stompers that stand out even against this background of quality. All for Me, in particular, has somehow managed to wow me by simply making its gorgeous chorus quieter than the verse. It’s such a simple and subtle dynamic idea that I can’t believe it’s not ubiquitous. But offhand, I cannot think of anything else I’ve heard recently that doesn’t just stamp on every pedal and twist the gain knob till it breaks for the sing-a-long bits.
Older is emblematic of the quieter passages of this record, and it showcases Kraimspri’s way with a melody to absolutely devastating effect. Subtle orchestration here calls to mind the likes of Elliott Smith or perhaps even the chamber pop of a Polyphonic Spree or the like.
I really, really like this album.
8 pats on the head out of 10.
http://www.myspace.com/sassykraimspri
-
Cack Blabbath review of Dirty White Lies 2010
[+ Show ]
They Say:- Hot and dirty rock and roll lead by axe-weilding, fire-breathing mob-boss mamma Sassy Kra...They Say:- Hot and dirty rock and roll lead by axe-weilding, fire-breathing mob-boss mamma Sassy Kraimspri.
A gig veteran at 23 having played none other than: CBGB's (New York, USA), North By North East (Toronto, Canada) and the Quart Festival (Norway- notably sharing a bill with The Who, Turbonegro, the Beastie Boys and Juliette and the Licks) and multiple spots at Oslo's John Dee, one of which was supporting Melissa Auf der Maur.
Sassy is known for her sexy and energetic live show and her band's tight, hard-hitting backing. She recorded her first tracks which became a pink 7" EP in 2001 under the tutelage of indie Norwegian record label Mother Ocean Records, who later helped her forge the producer relationship with former A-Ha and 21 Guns bassist-come-producer Leif Johansen. She released her debut album, "Dirty White Lies" (Produced by Johansen) in February 2008 which is being released in China in May 2010. Songs "Toy Boy", "Noose", "All For Me" and "Plain and Simple" have been heard on radio stations across the world .
We say :- Ok, so I'm a little late to the party with this particular record. Sassy release her first EP in 2001, and this 'Dirty White Lies' album came out at the tail end of 2007. Still better late than never as they say.
I first heard of Sassy via Twitter, that wonderful way to discover new and exciting music. Someone on there suggested that I check her out and after hearing what was on Sassy's MySpace page decided to learn more about this talented Norwegian. Her sound has been described as 'Chick Rock' but don't confuse what is on this album with the "pop punk" crap that that label is usually associated with, and here's why....
Sassy was born in Norway but was raised surrounded by the sounds of the underground punk scene of New York, and these very different influences are there for all to hear in the heavy punk infused riffage of 'Dirty White Lies'. The baritone guitar gives the album an unbelievably good, heavy, sound and there is just a hint of Norwegian black metal thrown into the mix. So it's punk, definitely, but punk with a heavier edge sometimes, and topped with Sassy's amazing down and dirty vocals (This young lady does 'sexy' like you wouldn't believe).
From the moment the album kicks off with the brilliant single 'Toy Boy' this record just oozes a special something. The heavier edge lifts this album above traditional modern Punk rock. From the doom laden riffs of "All Work and No Play" to the softer more gentle stylings of of 'Older' and 'Take it Slow' this is an album that allows Sassy to explore various aspects of her considerable vocal talents. There are even moments where you can almost hear touches of the great 60s Jazz vocalists, listen to the start of 'Noose' and see what I mean :)
The result of this is an album that is really easy to like. The deep guitar sound, the songs, the emotion, the variety and the voice, THAT voice.
So what next then ? Sassy is currently in the studio in the woods of Southern Norway writing and doing pre-production for album number two, with Tricky Dicky Downfall as a co-writer. Tricky Dick is a punk legend from Sydney Australia who met and wooed Ms. Kraimspri at a Christmas party in Sydney in the wee hours in 2004.
The next Sassy Kraimspri release will be produced by the legendary Russ Russell of Napalm Death, The Exploited and The Wildhearts fame. The demo track 'Pussy Magnet' is available here and a magnificent slice of Ramones inspired punk it is. If this is anything to go by the next album is going to be an absolute belter.
Sassy's summer will be filled with a Norwegian summer tour and multiple festival stops, before heading to Australia in late July followed by China in August. We really hope some UK dates will also be lined up.
Dizzy
-
Melissa Auf der Maur concert review Norwegian
[+ Show ]
For undertegnende sin del startet opplevelsen allerede med oppvarmingsbandet Sassy Kraimspri, som sp...For undertegnende sin del startet opplevelsen allerede med oppvarmingsbandet Sassy Kraimspri, som spilte opp til dans med skitten blues rock med både stoner og grunsj-preg. Musikken var jammen ikke noe annet enn ganske bra til tider, men bandet kunne kanskje hatt litt mer rutine under beltet. Utførelsen var grei, men det var liksom ikke noe som skilte det fra noe annet der ute. Likevel engasjere Sassy til en viss grad, og det var god trøkk i enkelte partier, med stor innlevelse fra vokalisten. Vokalisten var en urtypisk rockejente med attitude, og kunne minne om undergrunnens svar på Ida Maria.
-
Toy Boy picked by CMJ, New York
[+ Show ]
Sassy Kraimspri
“Toy Boy”
Hard Rock Channel
Toy Boy is angry, impassioned chick-rock at i...Sassy Kraimspri
“Toy Boy”
Hard Rock Channel
Toy Boy is angry, impassioned chick-rock at its most deliriously screeching apex.
RIYL:Yeah Yeah Yeahs, Le Tigre, Bikini Kill
WEB: http://www.ourstage.com/music/toy-boy
-
Review in Hear/Say: America's College Music Magazine
[+ Show ]
Who: Sassy Kraimspri
What: Her name is a perfect description of the music: sassy. She is backed b...Who: Sassy Kraimspri
What: Her name is a perfect description of the music: sassy. She is backed by an awesome band that helps bring out her punk sound even more.
On The Web: sassykraimspri.com
Sounds Like: Yeah Yeah Yeahs
Standout Single: “All For Me”
-
Dirty White Lies review
[+ Show ]
Anmeldelse: Ida Collett Belle er født i Flekkefjord, men vokste opp på Manhatten. Om det var der el... Anmeldelse: Ida Collett Belle er født i Flekkefjord, men vokste opp på Manhatten. Om det var der eller i løpet av sin 6-årige studietid i Australia etterpå hun fant sitt alter ego Sassy Kraimspri veit jeg ikke, men at denne rockedama er noe av det råeste som har rulla rundt i en turnebuss hersker det liten tvil om. Før hun hadde stått til konfis og hoppa og skriki barbeint foran presten hadde hun gjort giger på Manhatten, down under og i sitt opprinnelige hjemland; og før hun hadde gitt ut sin første skive hadde hun opptrådt på CB GB i New York, North By North East i Toronto og Quart Festivalen i Kristiansand.
På plate fikk vi stifte bekjentskap med fyrverkeriet i år 2000, hennes første innspilte låter ble utgitt på den lille indielabelen Mother Ocean Records i Oslo, på en rosa 7-tommers ep. Så har det gått noen år, for å si det forsiktig, før "Dirty white lies" traff platehyllene med et brak i hjemlandet i februar 2008, nå utgitt på damas eget selskap, Lady Luck Records. Skiva er planlagt utgitt i US, Kina og Australia i 2009. Så får vi se om de liker Sassys boner rock like godt som jeg gjør. Sassy og hennes band, som heter The Thugs, har brukt god tid på finetuning av plata, og resultatet er bemerkelsesverdig.
Soundet er vått, rått og primitivt, spesielt gitarlyden høres noe hul og dypere ut enn standarden. Riffa er beintøffe og totalutrykket blir som en kombinasjon mellom garasjepunkrock, trashy blues og topptrimma hardrock. Tenk deg en sammensmelting av P.J. Harvey, Jon Spencer Blues Explosion, Yeah Yeah Yeahs, Hole, Royal Trux, Runaways, Alice In Chains og det svenske jentebandet Meldrum, som herja på begynnelsen av 2000-tallet her i Skandinavia. Gitarlyden skyldes forøvrig at Sassy spiller på en såkalt baritone gitar, som har en lenger skalalengde, noe som gjør at gitaren kan stemmes dypere, eller lavere om du vil. Gitaren ble tidligere brukt i surfmusikk og filmmusikk, men har de seinere åra blitt brukt mer og mer av hardrock- og metallband.
Sassy spiller ikke bare på baritone gitar, og det er heller ikke bare hun som spiller. Sassy Kraimspri fremstår som en pow pow powermaskin med Sassy på vokal og gitar; gubben hennes, som hun dro med seg fra Aussieland, heter Tricky Dicky Downfall, og spiller gitar; Tash Adams spiller trommer, Leif K. Johansen spiller bass, og Tevanga korer. Her må jeg ile til og korrigere meg sjøl om dagens 2009-live- eller platebesetning ikke stemmer med det jeg har oppgitt her, for denne plata ble spilt inn for ei tid tilbake og Sassy har sikkert forandra maskina si, men Sassy er med, og det jobbes med et nytt album som etter planen skal slippes i oktober i år.
Noen fikk kanskje med seg Sassy da hun varma opp for Melissa auf der Maur i november i fjor, og har lagt noen favorittlåter på minnet. På "Dirty white lies" er det de hardeste, råeste og mest riffbefengte låtene jeg liker best. Høytalerne mine gir fra seg huff-lyder på forhånd når de veit Sassy skal til pers, for da gjør det vondt veit de. Åpningslåta "Toy boy" er essensiell chickrock. Refrenget sitter som en klinkekule. "All work and no play" er som P.J. Harveys "To bring you my love", seigt, mye fuzz, baritone, herlig herlig dobbeltnydelig og vidunderdeilig. Låt 5, "Older" viser Sassy fra en melodisk side, akustisk og hårfint, som Kristin Hersh. Så drar hun på igjen i det skurrende riffmonsteret "Plain and simple", og "Noose" følger på. De beste låtene, under sterk tvil selvsagt, er gigantene "Am i gonna feel like shit in the morning?" og "Sweet babe". Du som liker Jon Spencers fuzzete garasjepunkblues eller Holes rockebitchinferno må få med deg dette, ellers er du gal!
Jajamensen Sassy, dette var jo et anker å få i huet, og sånt husker man. Gleder meg til neste skive og jeg må jo si at det hadde vært rått og booka maskina di til Rjukan en gang åååååååååååååååå!
-
Stor norsk musikksatsing i Kina
[+ Show ]
Stor norsk musikksatsing i Kina
(October Party Records)
NORWEGIAN WOOD MUSIC FOR CHINA,
...Stor norsk musikksatsing i Kina
(October Party Records)
NORWEGIAN WOOD MUSIC FOR CHINA,
samle cd med norske band i Kina.
Norwegian Wood Music for China er en samle-cd serie som gir artister og band
fra Norge/med norske medlemmer en sjanse til å få presentert seg for det
store kinesiske markedet.
Platen har som mål å presente bredden av norsk pop og rock i Kina. Her er
det både kjente og ukjente norske artister og band på platene. Poenget er at
det ikke har noe å si om den norske artisten har solgt 100.000 plater i
Norge eller bare 1 plate, spiller for 10 publikummer eller 1000 her hjemme. I
Kina stiller alle likt, alle starter på nytt. Det kan like gjerne være et
ukjent band fra en avkrok i Norge som slår igjennom i Kina framfor de
etablerte (Dimmu Borgir - en av bandene på Bergen Rock City vol 7 i Kina).
Kina er i dag verdens mest befolkede land, verdens raskest voksende økonomi
og dermed fremtides største marked for pop og rock. Altså vår tids Klondyke
for artister og band.
HISTORIEN:
I 2005 skaffet Kjell Moberg i det lille plateselskapet OCTOBER PARTY RECORDS
fra Bergen seg kontakter i Kina, som skulle vise seg å være unike og
særdeles viktige. De skulle sammen med Kjell Moberg være med å snu opp ned
på Norsk musikk muligheter i Kina.
I januar 2006 fantes det ikke registrete lovlige utgivelser av nyere vestlig
pop og rock i Kina.
Kjell Moberg og bandet hans JEF (Kjell Moberg spiller også i K-Jell +
Punishment Park, som i dag gjør det skarpt i Kina). Ble invitert som 4 ikke
kinesiske band i verden på rocketurne i Kina.
Det var i denne forbindelse ideen til Bergen Rock City cd-ene ble født. En
samle cd serie med pop og rock bands fra Bergen i Kina. Den første platen
kom i Kina i mars 2006, de ble trykket opp i Kina i 10.000 eksemplarer og
ble distribuert ut som vedlegg til et viktig rockemagasin der borte.
Suksessen var et faktum og allerede i april 2006 fulgte Bergen Rock City Vol.
2, samtidig som JEF turnerte Kina på kryss og tvers, til fulle hus og
stormende jubel fra det kinesiske rockepublikum.
I dag skriver vi september 2007, Bergen Rock City vol 7 slippes i disse dager i
Kina. Dette betyr at over 100 Bergensband har sluppet låter i Kina, opplaget
er på 76.000 cd-er så langt (eller ca 1520.000 sanger med Bergens pop og
rock), alle gått ut gratis som promo cd-er i musikk/bransjeblader i Kina.
15 Bergensartister har fått platekontrakt i Kina som følge av deltagelse på
disse platene, flere ligger i forhandlinger akkurat nå om dette med Kina.
Flere av den er allerede i gang å gjøre kometkarrierer i Kina.
I januar 2006 hadde INGEN turnert i Kina, i dag skriver vi august 2007 og
Bergen har ca 1 band i mnd på turne i Kina. Alt dette og mye mer er resultat
av October Party Records vilje og ønske om å bringe Bergensrocken, nå også
resten av den norske rocken, til Kina. Dette er gjort med en slik suksess at
det mangler sidestykke i norsk rockehistorie, det verste eller det beste er
at vi bare har sett starten på det hele ennå i Kina for Norsk rock.
I løpet av vinteren og våren 2007 kom det inn flere og flere forespørsler
fra band som ikke hadde tilknytning til Bergen ang Kina. Etter hvert ble det
avgjort å sette i gang enda en samel-cd-serie, der alle Norske pop og
rockeartister vill kunne få muligheten til å delta.
Navnet falt på Norwegian Wood Music For China, forslaget kom fra Kina, pga
Beatles låt Norwegian Wood, som en del der bort kjenner til (Betales er et
av få band i verden som fikk slippe plate i Kina tidligere).
NORWEGIAN WOOD MUSIC FOR CHINA:
Norwegian Wood Music For China vol. 1 er klar for utgivelse i Kina i midten
av september 2007, 2-3 uker etter følger Norwegian Wood Music For China vol
2, og vol 3 er under oppseiling og klargjøring nå.
Kriteriene for å få delta er enkle, men også harde: Man må ha en god låt og
produksjonen må holde mål. Musikkstil er ikke relevant, det er ikke O.P.Rec
jobb å finne ut hva kineserne ønsker skal bli den neste store hiten der
borte, det kan like gjerne bli en søt liten jente fra en veiløs bygd en
plass i Norge, som det skulle bli et etablert norsk band.
Det som er spennende å se nå er hvem som virkelig får dette til å rulle i
Kina av dem som deltar på cd-ene. Målet er å slippe ca 1 slik saml cd i
Kina i måneden med Norske artister og band i Kina.
Artistene på Norwegian Wood Music for China Vol. 1 & 2 er:
Norwegian Wood Music for China Vol. 1
1. Borderline Case - Babylon Hotel
2. Mindy Misty - Smirk
3. Grand Café - Sweet lovin'
4. Bright Paper Werewolves - We will not take a dive
5. Effusive - Thank you girl
6. Snakes In Southern Flames - Better off drunk
7. Gravmar & the Gravediggers - Smell like a rich bitch
8. Beyond the Morninglight - By midnight we rock
9. Peevish Penfriend - The streaker
10. White Van Man - Daybrake
11. Amira - Dysania
12. Acelsia - Christine
13. Common Souls - Turn the page
14. Jörgen Harsem - Performing and informing
15. Basker - Tragedy
16. Cat's Triumph - Running backwards
17. Crystalized - Couldn't be like heaven
18. Lillith - Stillborn fight
19. Blue Basment - Silverspoon
20. Lillian Iversen - Just a call
Norwegian Wood Music For China vol 2
21. Matias Tellez - Brand New Kicks
22. Following Bob - (It's not) me nor you
23. Defective - None
24. Hammondville - It will be better
25. Deep Six - Stone in my Shoe
26. Petter Carlsen - All ears
27. Forbidden Forest - Call of the wild
28. Grand National - Run
29. Bully - Ocean
30. The Smell of Mutiny - Butter Baby
31. Sassy Kraimspri - Ugly
32. Good Dancers - He said no
33. Jim Protector - French
34. Fredrik Wilson - Play Child Play Child
35. Marianne Elvebakken - Breath
36. Headmaster Hova - Clean sheets
37. Dag King - Cowboys never die
38. Attention Now! - Soundwaves
39. Slim Kerk & DJ Little Otik - Yahoo
ARTISTER PÅ BERGEN ROCK CITY CD-ENE I KINA:
JEF, Ribozyme, Josefin Winther, The Soul Express Orchestra, Punishment Park,
Goldenboy, Orbo and the longshot, Ska Patrol, Johnny Laidback, Major
Parkinson, Roaren, Tamazite, 50 Shots, No Torso, Hellhikers, Shenanigans,
Susie and the snipers, Fight the phoenix, Greenland Whalefishers, Flare,
Manheads, Tucos Loung, My Misspent Youth, A boy named sue, Strawberry
Sadness, Alexandria Quartet, Jackie, Kine, Skanksters, The danny cannon
show, Jostein, Esther, Vandring, Mcdolly, Frankie yale's funeral, B. Keyler,
Ninth, Ryland, Lost at last, Good time Charlie, Thea Hjelmeland & det fine,
21 Mind, Western gloom, In confesso, The foggy few, Aviendha, Ampera, BT,
Mellomgass, Christine Sandtorv, Knut Aafløy, Alexander Larsen, The
royalties, Minority assault, Tyl, Gram per person, Moonling, Petiko,
Candykings, Mt six, Yossarine, Vicious Fishes, K?Jell , Furia , Fenrik Lane
, Heidi Marie Vestrheim , Immortal , I , Bourbon Flame , Team Blitzkrieg ,
Simon Says No , The Smell , Jeroan Drive , De Musikalske Dvergene , The
Runaway Puppets , The Bellyband , Fjorden Baby , Blind Stereo , Ianua, Dimmu
Borgir , Malice in Wonderland , Harmonica , Robert Post , The Artless , The
Brimstone Solar Radiation Band , Syrach , Hauk , The Batallion , St Morritz
, Gest , daniel b , Calle Hamre, Ugress, Erik Røe, Paynbird, Molly Go Go,
Kintama, Clubber Lang, 66 Crusher, The Pussyclub, Former US Senators,
Funerapolise, Sense, The Vengeance Party, Voltage, Matias Tellez og flere
vil følge på neste Bergen Rock City cd.
-
Don't Know What Ya Heard About Ol'-E, But He's A Norwegian P-I-M-P
[+ Show ]
BadmintonStamps has much love for the hardcore spirit of Ole Bull, Norway's 19th Century violin mas... BadmintonStamps has much love for the hardcore spirit of Ole Bull, Norway's 19th Century violin master. Not only does he have the most punk name this side of Stiv Bators, but growing up he told off his parents, failed out of school, and posed as a law student while he mastered violin. As if being a cool-named, parent-hating, drop-out liar wasn't enough, homie becomes a nationalist revolutionary and starts playing Norwegian folk tunes instead of that concert hall crap, all while raking in the cash. To top it off, Bull moves to eastern Pennsylvania where he starts a commune. And trust me, Pennsylvanian commune chicks are mad easy. Unfortunately, despite promising bands like Jaga Jazzist and Royksopp, Norway hasn't lived up to Ole Bull's raucous history. Until now. Norwegian sensation, style maverick, and BadmintonStamps comrade Sassy Kraimspri kicks ass. Her music rawks hard but remains sexy like a hot Norwegian babe. Listen close and you can hear the ghost of Ole Bull fiddlin' away.
-
Review in Street Voice (UK)
[+ Show ]
SASSY KRAIMSPRI – Dirty White Lies: Sassy Kraimspri comes from Norway and is a talented performer an...SASSY KRAIMSPRI – Dirty White Lies: Sassy Kraimspri comes from Norway and is a talented performer and the proof lies in this CD I'm listening to right now. Throwing various genres of music together such as Blues, Punk and Thrash is a brilliant idea as it keeps the album fresh from the moment you turn it on to the moment it ends. There's so many twists and turns that it's hard to label Sassy Kraimspri but I can say one thing that if she was American you'd have heard of this lady by now. This opens up with 'Toy Boy' and it's full steam all the way through tracks such as 'All For Me', 'Plain And Simple', '..Am I Gonna Feel Like Shit In The Morning…' and finishing with a great closer 'Take It Slow'. There's some great stuff coming out of Norway and Sassy Kraimspri is one of them. If you're looking for an album with balls and integrity then give 'Dirty White Lies A Listen'. 8.5/10
-
5 bands that travelled really far
[+ Show ]
Sassy Kraimspri
Drake, Saturday (June 10), 11 pm
Chick hard rock/metal Hallo. Oslo, Norway's r...
Sassy Kraimspri
Drake, Saturday (June 10), 11 pm
Chick hard rock/metal Hallo. Oslo, Norway's rock chick is hard and hot. I'm slightly afraid of puke, screaming and silly ESL lyrics. Lunachicks/Babes in Toyland/L7 r popular here. I want to come home!
-
Urørt cranks Quart gig
[+ Show ]
Quartfestivalen 2-6.juli
Minst tretten urørtband spilte på veletablerte Quarten. I tillegg til Ida ...Quartfestivalen 2-6.juli
Minst tretten urørtband spilte på veletablerte Quarten. I tillegg til Ida Maria, bør du sjekke ut Catastrophes, Essence of a Session, Camp Abby, Sassy Kraimspri, Broken Gallows, Manatee Racket, Seven Doors Hotel, The Soul Express Orchestra, LateBloomer, Tara, Christer Wulff og Jim Protector.
supersonic
Pussy Magnet
