Dagny

Dagny Norvoll Sandvik er en fremmadstormende folkpop-artist som det siste året har etablert seg som en av de mest lovende DIY-musikerne fra hjembyen Tromsø. Hennes smitsomt positive vesen traff massene da hun våren 2010 turnerte hele Norge med sitt 4-manns orkester. Etter et kreativt opphold blant Liverpool's yrende musikkliv og elever ved The Liverpool Institute for Performing Arts, ble debut EP'en "Things We Never Say" sluttført, og med god nordnorsk DIY-mentalitet har Dagny nå satt seg selv på kartet fra noen av norges viktigste scener. Deriblant Vamoose i Bergen, Mono i Oslo og Teaterkaféen i Tromsø. Norgesturnéen ble frontet av nord-Norges største avis gjennom en rekke spalter skrevet "on the road".
I 2007 hoppet Dagny inn i rampelyset da hun gikk til topps i modellkonkurransen "Årets Ansikt", men valgte senere bort modellkarrieren for å satse på musikk. Siden har hun erfaring fra en rekke kollaborasjoner med band og artister fra nord-Norge, innenfor en et bredt omfang sjangre, men det har vært som soloartist at hun har tatt skrittet ut av de nordlige fylker. Med seg har hun tatt en knippe personlige tekster, harmonier og følelser, godt blandet i en 2011-folkpop blender fyllt med melankoli og ærlighet, samtidig som lyset i slutten av tunnelen aldri slukner. Du finner henne i jenteavdelingen mellom Damien Rices angst og Joshua Radins positvitet, backet av et følsomt, flerstemt og dyktig band. Til sine kommende tilhengere i både Norge og Storbritannia, før første konsert som soloartist, skrev Dagny:

Some people just have to pour their heart out for everyone. Some people just have to sing if they hear a note. Some people just can’t let the guitar lie there. Some people don’t settle with only singing in the shower. I’m one of those people.
I believe it’s been about nineteen years since I heard my first note. I guess I wasn’t aware then. Now I’m very aware. Music is a big part of my life, and of the lives of most people around me. If you listen, and look around, there’s music and lyrics everywhere. On the bus, in a conversation, in the woods outside my house and in your head at 3am when you’re trying to sleep. I carry a notebook with me everywhere. I catch moments, senses and feelings. Later on I try to retell them in my lyrics and songs. I hope you like them.

- Dagny