Darling Daizy

26. mars kommer det nye albumet med pop-punkgruppa Darling Daizy. Det heter Can I Get A Woop Woop?! og er innspilt i Studio Studio Nyhagen på Bø verbru. Som en smakebit har det lokale plateselskapet BeatHeaven Records gitt ut en single, The Wrong Side, koblet med B-siden Kickin' You Out.

Den ikke lokale trioen som nå har fått hjelp av våre lokale studio- og bransjefolk, har også tidligere gitt ut et album, Passé i år 2000. De spilte nylig på Trangt Rockebar i Gjøvik, men er nå på turne i USA, så de må ha relativt god evne til å ta seg frem i verden.

Amerikaturen er ingen dårlig ide, for amerikanske nypunk- og gitarrockgrupper som The Offspring og Green Day gir en ganske god pekepinn på hva gruppa står for. De to låtene på singlen er friske og frekke i kantene, har fengende melodier og utføres med en upolert sjarm som gjør seg meget bra. Vokalen er artig utført, gitaren kontant og effektiv, og låtene tas hitmessig opp i de riktige fasene.

Mange norske band har prøvd seg på poppunk eller powerpop, men det har ofte blitt for fabrikkert og dermed likegyldig. Denne gruppa føles å ha et mer autentisk snøft over det de gjør.

Kjartan Hesthagen, Erland Hvalby, Tore Morten Davidsen, Dag Stokke og Ronni Le Tekrø har stått for det tekniske under innspillingen, og har mixet skiva. Men bandet selv er oppført som produsenter, og vokalist og bassist Erik West har skrevet låtene.

-Øyvin Søraa- - Oppland Arbeiderblad

Stephen Glover, eller Steve-O for Jackass-fans, har fremført de sykeste stunts sammen med sine kolleger Johnny Knoxville, Ryan Dunn, Chris Potius, Wee man, Preston Lacy og Raab Himself på TV-kanalen MTV de siste årene. I fjor ble konseptet også overført til kinoene i "Jackass: The Movie".

Nå har Stevo laget et eget show, ispedd noe stand-up-komedi og mye improvisasjon. I slutten av mars besøker han Oslo, Tromsø, Bergen og Trondheim, før han i mai vender tilbake til Norge i forbindelse med et russetreff på Lillehammer.

Det norske punkbandet Darling Daizy varmer opp for Steve-O på turneen i Norge.
STUNTMANNJackass-stuntmann Steve-O tar turen til Norge

-Thor Lynneberg- - Oa

Nytt sted, ny stil, publokaler og torsdagskveld - ingen hindring, bare en aldri så liten utfordring. For pop-punken lever, eller er i hvert fall på vei ut av skapet igjen, og Darling Daizy er på vei mot ukjente høyder lik et haltende stjerneskudd. Bandet rocka scenen på Trangt, til glede for mange og til sorg for slitne øreganger.

Med 10 års fartstid bak seg, inkludert en rekke turneer i både USA og Europa, lot ikke gutta i Darling Daizy seg skremme av et til tider tregt publikum og noen mindre tekniske problemer. Det første problemet ble løst med is i magen og medbragte «groupies», det andre med litt bass- og trommeflørting.
For Darling Daizy er visstnok det eneste bandet i Norge som sverger til pop-punken, og er fullstendig klare over at trege nordmenn trenger tid på seg for å ta imot noe nytt. Men nå føler både musikere, manager og plateselskap at Norge er klar, ut ifra den responsen som har kommet i den senere tid.

Platekontrakt
Etter mye hard jobbing og svetting i Tekrø & co's Studio Studio på Bøverbru, har de endelig fullført innspillingen av den nye cd-skiva si «Can I get a whoop whoop». Plata gis ut på Studio Studio-gjengens platelabel BeatHeaven Records, og 17. februar er datoen som står skrevet i gull.
Det eneste som er litt merkelig er at bandet slett ikke befinner seg i landet på release-datoen, hvilket er vanlig, men turnerer i stede hele vestkysten av USA. Og den sjette februar skal de faktisk filmes i L.A. av NRKs Lydverket. De er med andre ord på god vei inn i søkelyset.

Solid standard
Det var faktisk Darling Daizy´s manager Erik Grobæk som selv tok kontakt med eierne av Trangt, Ronny Tangen og Vegar Skumlien. Det hele skjedde på anbefaling fra distriktets egen Ronny Tekrø, og med fokus på å markedsføre bandet bedre her hjemme i Norge.
Trangt tok i mot med åpne armer og gjestene ble servert en solid konsert. Det skal sies til bandets forsvar at det er vanskelig å dra med seg et publikum som sitter veldig godt på benkene sine og som at på til ikke helt visste hva slags musikalsk smakebit de skulle bli servert. I tillegg må det føyes til at bandmedlemmene er relativt unge - de har utviklingspotensial. Og til sist må det sies at innenfor denne musikksjangeren går man ikke like lett av moten, som uttallige «boyband» nå forsvunnet i evig glemsel, hvis man først har sluppet inn i varmen.
PUNKEN LEVERPUNKEN LEVER Og det i høy grad noe bandet Darling Daizy gikk hardt inn for å bevise under torsdagens konsert på Trangt. Vokalist og bassist Erik West 24 og gitarist Bjørn Coucheron 25 tokn helt ut og satser på at Norge er klare. DEN MYSTISKEDEN MYSTISKE Innerst i scenekroken er trommisens hellige domene og selv om Kim Kong 20 ikke fikk være med å vrenge stemmebåndet bak micen gav han ikke mindre lyd fra seg for det.

-Anne Cecilie Lund- - Oppland Arbeiderblad

Beim Tourauftakt in Hamburg standen TheLawrenceArms noch vor 25 Zuschauern. Aus diesem Grund hatten die Veranstalter in Gütersloh wohl den etwas kleineren Raum in der Weberei genommen. Um 21.30 als Alice D aus Schloss-Holte die Bühne betraten waren ca. 80 zahlende Gäste da. Melodischer Punkrock der gute Laune macht. Leider war das Publikum noch nicht sehr wach. Lediglich die erste Reihe klatsche und sang die Lieder mit. Nach einer guten halben Stunde kamen Darling Daizy aus Norwegen, die ich zum ersten Mal gesehen habe, aber so ging es wohl den meisten Leuten in der immer voller werdenden Weberei. Keine Ahnung wie man die Musik beschreiben soll. Vergleiche zu anderen Bands sind immer müßig. Melodischer Punkrock mit kleinen Abstechern in den Reggae-Bereich trifft es wohl am besten. Der energiegeladene, stimmungsvolle Auftritt wurde mit viel Applaus und "We want more!" Rufen quittiert.

Nach einer kleinen Soundcheckpause und einigen "Kurzen" vom Mercher ging es endlich los mit den Lawrence Arms und "Nebraska" bzw. einer Entschuldigung für Georg W. Bush. Die Füße der ersten 5 Reihen wippten ganz gut mit und zwischenseitlich gab es den guten Zwei-Mann-Pogo. Musikalisch ging es durch alle Alben der Chicagoer. Von "Apathy & Exhaustion" bis "Ghost Stories". Nach ner guten 3/4 Stunde war leider Schluss, doch nach ausgiebigen Zugaberufen konnten sie sich dann doch noch zu einem Wunschkonzert hinreissen. Und so wurden auf Zuruf NOFX (mit Wiederwillen), Elton John und Alice Cooper herunter geschräbbelt. Als nach "Martha" dann Schluss war, halfen auch die "We want more!" -Chöre nichts mehr. Schade eigentlich.

Röckemann

N/A - Waste of mind

Glimtvis kult fra sørlandsk pop-punktrio.

Darling Daizy fra Grimstad er muligens mer kjent i utlandet enn her hjemme, etter at tre av låtene deres ble plukket ut til NBC-serien «Skate» og guttene fikk omtale på MTV i USA. Nylig varmet de opp for Jackass-gjengen da de turnerte i Norge, så med andreplaten «Can I Get...» kan nok trioen stå overfor et gjennombrudd her til lands. For så vidt vel fortjent i og med at det ikke akkurat florerer med gode, norske pop-punk-band. For darlingene glimter til med flere kule låter («The Wrong Side» og «Springbrake»), selv om litt mer variasjon hadde vært på sin plass. Bandet har også et stykke igjen å gå vokal- og produksjonsmessig.

KIKKA KROG - VG