Ingrid Olava
Gig Seeker Pro

Ingrid Olava

Oslo, Oslo County, Norway | INDIE

Oslo, Oslo County, Norway | INDIE
Band Pop Singer/Songwriter


This band has not uploaded any videos
This band has not uploaded any videos



"Rockfeedback - Ingrid Olava live from Öya 2010, Oslo"

Click link and see video interview - Rockfeedback

"Drowned in Sound - In depth Oslo#1"

Ingrid Olava:

As a former backing singer for Norwegian enormo rockers Madrugada, Ingrid Olava has been cutting her songwriting chops for some time now - her show at by:Larm this year was a packed-out affair replete with a hypnotic rhythm section to flesh out and bring life to her piano-led torch songs. There's an EP out (Please Welcome) over here on October 25 which is well worth your time. Not sure if this track is on it but it's certainly a live favourite! - Drowned in Sound

"Nme presents Ingrid Olava"

See video interview of Ingrid recorded in Brighton, UK during great escape 2010 -

"CMJ Music Marathon 2008 review"

Ingrid Olava/ Cake Shop/October 25th

Cake Shop’s rabbit hole of musical talent was tossed down another brilliant act last night. The Norwegian Ingrid Olava has a presence as delicate as her songs. Her charming accent and doe-like demeanor translate right into her music. She sits at the piano, playing notes that sound like falling icicles, and lends a soft, syrupy, and light voice to her compositions. The audience swayed as she played, and it was truly a goosebump-inducing performance. The cooing tremors in her voice reminded me a bit of Regina Spektor with the smoothness of Sia. But, Olava maintains her own style; she is hardly a “hybrid” or a “mix” of other singers’ styles. Her wistful refrains are playful, and despite what seems like a bit of shyness in her personality, her style and lyrics are still bold. Take, “is death only once, or could it be twice?” I mean, shit. No one gave me the memo for a pack of tissues.

Olava additionally covered Canadian singer Leonard Cohen, of “Hallelujah” fame, with the song “Take This Waltz.” I can’t find it anywhere online, but as soon as it comes out, I’m buying it. It’s an absolute smash; equally as delightful as the original. Olava mentioned her fondness of the waltz because, “…it’s easy to dance to when you’re drunk.” The entire performance was full of Olava’s coy remarks, and/or missed jumps of the language barrier. For instance, she called Cake Shop the “Ache Shock” towards the end of the show and had everyone in knots.

Hands down, this was one of my top three favorite performances I saw at CMJ. There was something so soothing about Olava’s music. I am beyond impatient to find a place to buy her album. She is amazing.

- Christine Griffin - CMJ - staff blog

"About Ingrid Olava"

The first single has been released from what is set be one of the most talked about records of the year, Ingrid Olava's debut Juliet Wishes

Since her celebrated performance at by:Larm last year, where she was more or less unanimously singled out as the most promising new name, Ingrid Olava has been the cause and object of much public attention in Norway. Being a small country, with an accordingly small musical milieu, word of her special voice, her lovely melodies and not least of her pleasantly shy demeanour, soon reached everyone. Expectations towards her first release have thus been growing steadily for a long time, due in part to the fact that thousands of people have witnessed Ingrid live over a year of extensive touring across the country.

So the case is clear: Ingrid Olava is quite definitely one of the artists we expect the most of in 2008. At first glance she might appear to belong to a somewhat overcrowded category of artists, viz. the fragile female singer-songwriter. But this misconception disappears at a closer look: fragile and female she most certainly is, but both the music and the person arouse a sense of interest and curiosity that is unusual and difficult to pin down and thus all the more intriguing. Perhaps it is due to the kind of tentative aura that surrounds her and permeates her songs, for she is no determined musician who has “finally found her expression.” One gets the feeling rather, that this didn’t have to be music, it could have been written stories or a film perhaps, and therefore that her music is truthful and modest in a special way. The fact that she is telling stories is something she has also emphasised herself, and the whole sense of listening first of all to a personal narrative is of course always intriguing.

She has often won audiences over in solitude; singing and playing a lone piano. And certainly the courage of opting for this format has been important for the impression she has made. One sort of feels the truth of what she has been telling us, that she is “oh so nervous, but must do it alone.”

Now the first taste of her album has been released, and it is very far from stripped down and introvert. Grand sweeps of strings and a lush production (by Madrugada Frode Jacobsen) have taken her already renowned song “Only just begun”, in a new direction. But, crucially the core characteristics are in place, even enhanced some might find: the loosely woven yet strong melody, the surprising shifts in mood and reference and not least her lovely tentative and sometimes broken, voice.

Critics love what they’ve heard, and we are many indeed who look forward to the album debut from this endearingly ill-at-ease and strangely glimmering artist.

Ingrid Olava’s debut album Juliet Wishes will be released by EMI in early march. - MIC (Music Information Centre Norway)

"Juliet's Wishes Review"

Juliet’s Wishes: Ingrid Olava and the new maturity.


Finally Ingrid Olava’s debut album is here. After months of waiting Juliet’s Wishes was released yesterday, march 31st.

We have written before, of Ingrid Olava, and most of it with an air of anticipation. For notwithstanding the glow of her live performances, it’s been the album she has been working on for a long time now that has laid claim to our hopes and expectations.

Juliet’s Wishes was released this week, and with that what may prove to become one of the most important Norwegian records of 2008 is out on the streets. Critics have been positively inclined towards this artist from her first appearance on the music scene. For it’s been clear all along that there is something special about her artistic mood and her honesty. Hers is a special charisma; a kind of darkish glow and sincerity coupled with disarming untainted ambivalence to the whole artistic institution.

Juliet’s Wishes is a debut that does justice to these notions. Norwegian papers call it a quietly towering record. –An album that is not so much immediate pop as a slow builder that reaches musical spheres that are seemingly more important. “The new maturity,” is one label that’s been applied; pointing to the notion that Ingrid Olava is an artist who has been patient and let her songs take their time and not least has been mature in the way of humbly accepting advice and help from more seasoned forces of the musical landscape.

Much critical attention is lavished on the production: In the hands of Madrugada bassists Frode Jacobsen, it is surprising, swelling and spooky. It works as a counterforce and a catalyst for the songs, which are sometimes simple in blueprint but all the more far-reaching in their full realization on record.

Contributors to the compelling sound are people like key-board spiritualist Morten Qvenild, guitar spectre Emil Nikolaisen, and, perhaps most prominently, Lars Horntvedt, whose string arrangements are “the most perceptive he has ever written”.

The conclusion is that Ingrid Olava’s debut is more progressed than most such, and that it places her well beyond the categories of “gifted” and “promising.”
Already a proven live act, such a fine record makes Ingrid Olava all the more interesting when the summer’s festival circuit cranks into gear a little later this year. - MIC (Music Information Centre Norway)

"Meet Ingrid Olava"

Møt Ingrid Olava
Bilde for artikkel

I Pål Angelskårs spalte «Oppdraget», har musikksjefen sendt Minor Majority-sjefen ut på sitt aller første intervjuoppdrag. Han har møtt platedebutant Ingrid Olava.

Tekst: Pål Angelskår Lørdag, 05.04.08 kl. 08:31

Foto: Autumn de Wilde (EMI Music)

Frontfiguren i Minor Majority, Pål Angelskår, er spaltist i ABC Nyheter. Han får oppdrag av ABC Nyheters musikkredaktør Espen A. Amundsen. Utfordringene vil stå i kø for Pål som sammen med Minor Majority mottok Spellemannsprisen for årets beste popalbum i 2006.

Dette er mitt andre oppdrag på under en uke. Redaktøren begynner å bli grådig. Jeg burde sett det komme. «Bare et lite intervju», sa han. «Bare et bitte lite intervju». Som om han snakket til et barn.

Så ga han meg plata til Ingrid Olava, og hvisket, nesten helt inn i øret mitt, bare hør på plata, så kan vi avgjøre det i morgen. Så var han borte. Helt umerkelig. Et nanosekund tidligere hadde jeg kjent overleppen hans mot øreflippen, men nå - helt borte.

To dager senere er jeg på vei inn på Bare Jazz i Oslo. Jeg ser etter piken fra coveret, og gruer meg til å gjøre mitt aller første intervju. Jeg ser henne med en gang jeg kommer inn i lokalet, men det ser ikke hun. Piken bak det kritikerroste albumet «Juliet's Wishes».

Hun sitter og spiser. Hun ser trygg ut. Jeg bestiller en dobbel espresso, snur meg mot Ingrid, og får et vink tilbake. Hun smiler. Mitt første intervju begynner i hvert fall med et smil, tenker jeg. Det er akkurat hva jeg trenger.

- Før vi begynner, heter du egentlig Ingrid Olava? Det er jo et så praktfullt artistnavn at det høres helt konstruert ut.

- Ja, Ingrid Olava Brænd Eriksen. Jeg trodde det var litt gammeldags og rart jeg, men takk skal du ha.

- Til debutant å være har du fått utrolig mye oppmerksomhet.

- Ja, og derfor er jeg så glad for at jeg har fått være med på såpass mange musikalske prosjekter før jeg slapp min egen plate. Det begynte i 2004 da jeg ble spurt om å synge sammen med Vidar Vang på hans andre album. Da fikk jeg kjenne litt på hvordan det var, uten å være i fokus selv.

Ingrid Olava: Har overhodet intet konstruert artistnavnIngrid Olava: Har overhodet intet konstruert artistnavn

- Etter det har jeg spilt med Shit City på plate og turné, turnert med andre soloplata til Sivert Høyem, og sunget duett med Brynjar i El Cuero. Men det er klart det føles mentalt annerledes å være hovedpersonen. Og selv om jeg kanskje synes det er litt rart, så er jo all oppmerksomheten veldig bra for platen min.

- Det er ikke et hvilket som helst band du har med på platen din. Morten Quenild, Emil Nikolaisen, Lars Horntvedt med flere. Hvordan ble det slik?

- Jeg har helt bevisst valgt å knytte til meg veldig dyktige og erfarne musikere. Folk som har sterke meninger og som kjemper for sine overbevisninger, som kan sette sin personlige signatur på platen.

- Men jeg har jo villet ha siste ordet. Det er jo jeg som fronter hele greia. Det var viktig når jeg hørte på det ferdige produktet at jeg forsto hvorfor det har blitt som det har blitt. At jeg kan forklare det.

- Morten Quenild er jo min store helt, har vært fan av ham i ti år. Jeg møtte ham gjennom felles kjente. Etter å ha gitt han noen demoer tok han meg inn som pianoelev. Morten er egentlig ikke pianolærer, men han synes det er veldig gøy å ta tak i låter og dechiffrere dem. Han er veldig opptatt av jeg også må dyrke frem små temaer selv om jeg synger en melodi. Sånn som på «Fred, George And Me», kanskje den rareste låta på plata. En låt jeg trodde jeg ble nødt til å vrake, men så laget jeg et lite tema til å begynne med, og da var Morten sånn: «Ja, det der mener du, fortell meg det en gang til». Og så klaffet det.
Nødvendige justeringer

- Han har ikke komponert noen av låtene på plata, men han tar tak i enkelte temaer eller figurer og gjør meg oppmerksom på hva jeg gjør. Han kan for eksempel si, dersom jeg lager litt for mye pianodrama, eller fråtser litt i spillet og blir pompøs, fordi jeg ikke er helt komfortabel med det jeg gjør: «Du, det der gjør du hele tiden, hvorfor gjør du det? Mener du å gjøre det? Er det meningen?» - Så er det kanskje ikke det? Det er bare sånne ting som oppstår når man spiller og synger samtidig. Han er veldig god til å spotte sånne ting.

- Platen din er produsert av Frode Jakobsen fra Madrugada. Hvordan fant du frem til ham?

- Frode var blant publikum da jeg spilte to sanger på Mono i forbindelse med utgivelsen av «In Glorious Mono»- plata (samleplate gitt ut av klubben Café Mono i Oslo i forbindelse med oppsummering av artister som har spilt der, red.anm.). Men da pratet jeg ikke med ham. Det var først når Torgeir (Gullaksen), manageren min, satte opp en showcase for EMI på Kampen Bistro, at vi pratet sammen for første gang. Han kom bort etter konserten og var helt overstrømmende. Han var med en gang tydelig på at han ville jobbe med meg. Så jeg hadde produsent len - ABC Media

"Juliet's Wishes - review 1"

Ingrid Olava:
Juliet’s Wishes [CD]

Virgin / EMI, 2008

Knallsterk debut

Juliet’s Wishes
På bakgrunn av den smakfulle og nydelige singelen Only Just Begun som har latt seg høre på en rekke radiostasjoner en lang stund, er det mange som har store forhåpninger til talentet Ingrid Olava. Nå er hun klar med sin første langspiller, Juliet’s Wishes og det er bare å erkjenne at hun innfrir så det holder.

Only Just Begun bar bud om at noe stort er på gang, om en artist med en stor stemme og en enorm teft for varme og vare melankolske poplåter, og selv om det etter hvert har blitt mange kvinnelige og mannlige artister som beveger seg innenfor dette segmentet (pianospillende singer/ songwritere), stiller Ingrid Olava i en helt egen klasse. Rett og slett fordi hun har ett sett knallsterke låter det er lenge siden undertegnede har hørt maken til. I tillegg innehar hun en stemme med særpreg og pondus, vakker og var og med en uslåelig intensitet. Videre har hun gjort det geniale trekket og alliert seg med Frode Jacobsen (Madrugada) på produsentsiden og med musikere i norgestoppen slik som Morten Qvenlid (tangenter), Jo Berger Myhre (bass) og Erland Dahlen (trommer) vitterlig må befinne seg.

Det er vakkert og sjelfullt det Ingrid Olava ( Brende Eriksen til etternavn) leverer på Juliet’s Wishes. Som på den storslåtte åpningslåten Stars og som videreføres på den like elegante Headlines. Only Just Begun føyer seg fint inn i rekken selv om den skiller seg klart ut med å være i overkant oppløftende melodisk sett, i hvert fall sammenlignet med albumets andre mer neddempede låter. Det beste med låten er imidlertid de flotte strykerne spilt av Kringkastingsorkesteret.

I det hele tatt virker det som om det hele henger og virker i sammen. Det er en helhet som preger platen og det virker som om alle de impliserte har hatt samme mål med musikken. Juliet’s Wishes er så gjennomført det går an å bli uten at det låter kalkulert.

Låtene er rike på arrangementsmessige detaljer uten at det er snakk om lag på lag med pompøs popmusikk og musikerne spiller kontrollert uten at de på noen måte ikke for sjansen til å si sitt. Detaljene er lekre, melodiene er varme og sjelfulle og i fronten av all denne vakre musikaliteten plasserer Ingrid Olava sine like vakre stemme og tryller og triller ut låter av super kavalitete som de allerede nevnte låtene, hvor kanskje Stars, sammen med Only Just Begun, den nedstrippede Giant Of Time (godt hjulpet av Emil Nikolaisens gitarspill) og William hvor bare Ingrid Olava (og hennes piano) for boltre seg, er de klare høydepunktene.

Et lite minus er det likevel med debuten. Noen småskjær i sjøen er det , blant annet er et par av låtene, spesielt i albumets midtparti, i overkant for tandre og enkle i sin fremføring slik at det fremstår som en smule stillestående og nedpå, men svakhetene er klart i mindretall og viser seg bare i et kort øyeblikk før det hele tar seg opp igjen, blant annet med en mesterlig pianodreven tolkning av Bob Dylans It’s Allright Ma (I’m Only Bleeding)

Ingrid Olavas Juliet’s Wishes er en knallsterk debut. Punktum.

Dagfinn Bergesen, 31.3.2008 © Panorama Media - Panorama

"Juliet's Wishes - review 2"

Imponerende popdebut
Med:| Ingrid Olava
Ingrid Olava kan puste lettet ut, debutantfrykten hennes var nemlig helt grunnløs.
Les også:
Stjerneklar 25.01.2008
Eksterne lenker

På Ingrid Olava

Olaf Ryes plass 11
tlf: 22 35 63 00
Tips oss:
Tlf 22 86 30 00
tips Tips en venn utskrift Skriv ut
Del på Facebook
Oppdatert: 27.03.2008

Alle har en historie, og Ingrid Olavas begynner når hun som seksåring finner et piano i naboens kjeller og lærer seg å spille sin aller første låt med bare pekefingeren.
Tyve år senere er livet hennes fortsatt uløselig knyttet sammen med dette instrumentet, så det er kanskje ikke så rart at da hun ville lage sin første plate, var det kun pianoet og stemmen hun hadde tenkt å krydre den med.

Men heldigvis har hun kommet på bedre tanker siden den gang, og noe av det er sikkert også takket være produsent Frode Jacobsen.

Sår og skjør. For hvis ikke ville vi ha gått glipp av både Emil Nikolaisens skurrete gitar som roter rundt i harmoniene, Morten Qvenlids trente pianofingre som supplerer hennes egne akkorder og ikke minst de flotte bidragene til Kringkastingsorkesteret i låter som "Only Just Begun", "Juliet's Wishes" og "Back to Love".

Styrken i Ingrid Olavas musikk ligger ironisk nok i skjørheten som finnes i både stemmen og låtene. For selv om det såre og skjøre ligger der som en rød tråd hele veien, må den på ingen måte forveksles med svakhet.

Festivalsommer. Ingrid Olava har full kontroll på sin egen plate og klarer like fint å fange oppmerksomheten på de fullt orkestrerte låtene som på de nedstrippede. Hun har snakket mye om debutantfrykt og prestasjonsnerver i intervjuer i forkant av plateslippet, men dette virker ikke å ha påvirket resultatet på noen som helst måte.

Ingrid Olava kan dermed puste rolig ut, for debutplaten er blitt et helstøpt produkt. Isteden får hun begynne å tenke på å få scenenervene under kontroll, for mye tyder på at hun vil bli en viktig del av denne festivalsommeren. - Aftenposten

"Juliet's Wishes - review 3" / Kultur / Musikk /
Allerede lenge før plata hennes kommer ut er Ingrid Olava er en av årets mest omtalte norske platedebutanter. Her forteller hun om sine favoritt-debutplater.
Allerede i gang med den enda vanskeligere andreplata: Ingrid Olava Brænd Eriksen (27). Foto: Fredrik Bjerknes

* Utskriftsvennlig versjon
* Tips en venn

Se også

* Ingrid Olavas favoritt-debuter 24.03.2008

Bernt Erik Pedersen 25. mars 2008 08:33

Hun har lenge vært en «snakkis» i norsk musikkbransje, og gjort seg bemerket som oppvarmer og gjestevokalist for Madrugada. Både Hove og Øya-festivalen har allerede booket Ingrid Olava Brænd Eriksen (27) til sommerens festivaler.

31. mars er omsider hennes første album ute i butikkene: «Juliet's Wishes», produsert av Madrugadas Frode Jacobsen og utgitt på plateselskapet EMI.

Hun er dermed en av de ytterst få debutantene på de norske storselskapene i år. Men artister som får kontrakt med de multinasjonale plateselskapene får ofte bare en sjanse: Blir ikke debuten en hit, blir de droppet etter første album.

– Selvsagt er det skremmende, medgir Ingrid Olava.

– Men veldig få kan spå om platebransjen akkurat nå. Det har forandret seg mye bare siden jeg fikk kontrakt i 2006, sier hun.

– Og jeg gir ikke opp om jeg ikke har fått verdensherredømme innen juli. Jeg vil fortsette å spille og utvikle meg som artist. Business-aspektet er utenfor min kontroll uansett.

Ingrid Olava spiller piano, synger og skriver – ti av elleve låter på debuten har hun skrevet selv. Den er skrevet av Bob Dylan, og det er attpåtil klassikeren «It's Allright Ma I'm Only Bleedin'» som hun våger seg på.

– Jeg synger Dylan, og jeg siterer William Shakespeare, poengterer Ingrid Olava – «Juliet» i tittellåten er Julie i «Romeo og Julie».

– Så det er ikke smårollingene i tekstbransjen jeg setter meg opp mot. Det er friskt, men såpass frisk må man være, mener hun.

Etter den vanskelige debuten er Ingrid Olava allerede i gang med å forberede den vanskelige andreplata. Trikset er å ikke ta ut alt på en gang:

– Det er skummelt hvis man blir uttømt på første plata, sier Ingrid Olava.

– Men jeg oppdaget nye sider ved meg selv i studio, under arbeidet med denne plata som jeg gleder meg til å gå videre på. I hodet mitt er jeg allerede i gang med å lage den neste plata. - Dagsavisen

"Dayrobber 18 - Ingrid Olava"


for video interview with Swedish website -

"Concert review New York 19th of March 2009"

Norwegian chanteuse Ingrid Olava closed the night, having wrapped up the last of her three-day stand headlining at Cake Shop just minutes earlier. Although she confessed to being a little buzzed from the booze (and promptly took up Wallfisch on his offer of more wine), it didn’t show. She explained that she wanted to do something different, a wee-hours show. Instead of playing her standard set of originals, she treated the crowd to an intriguing and intensely passionate mix of covers along with a couple of her own. No matter that the piano, having been used by all four of the acts on the bill (Wallfisch had opened the night solo, as usual), was going further and further out of tune. Opening with the old blues Nobody’s Fault but Mine, she wowed the crowd with her powerful vocals, proving as much a bonafide oldschool soul belter as sultry noir cabaret stylist. An original set to a staggered tango beat began as a caution to stay away but quickly took on a compelling, longing tone: “We’ve just begun,” she intoned, equal parts hopefulness and dread.

After a couple of heartfelt diversions into the Tom Waits and Gillian Welch songbooks, she told the crowd that she was going to do something “unbelievably pretentious,” but it was the furthest thing from that. With perfect recall of the song’s epic lyrics, she dove into It’s All Right Ma, I’m Only Bleeding and played it all the way through, her piano giving it a gorgeously noir edge, bringing out every bit of anguish and intensity in Dylan’s classic lyric. By the time she got to “It’s all right, ma, it’s life and life only!” and then an ominously perfect little outro, the once-chatty crowd was rapt. No doubt Olava will be playing a considerably larger space the next time she’s in town. Shows like this make a walk across the Williamsburg Bridge in chilly 2 AM drizzle worth every step. - Lucid Culture

"Ingrid Olava on Youtube"

See clips of Ingrid covering
Adele's "Chasing Pavements", touring
Norway, the official video for "Only Just
Begun", and a few other good clips - Youtube


The Guest - (Ltd CD/CD/Digital - Album, release Norway only 15.02.2010)
Warrior Song- (Digital Download - Single, release 05.10.2009)
Only Just Begun- (Digital Download - Single) -
(#8, Singles Chart, #6 Airplay Chart - Norway)
Back to Love (Digital Download - Single)
(#20, Singles Chart, #18 Airplay Chart - Norway)
Juliet's Wishes (CD/Digital Download/LP)
(#4, Album Charts - Norway)
Listen to my music:,,



Control… Personal, professional, of others and oneself, the overarching conflict of freedom and the need to belong.

“At school I was obsessed with rules, being good, being liked… it was very liberating to realise that its ok to have enemies.”

The very nature and proximity of love, power and control is chewed over and spat out in the course of Ingrid’s UK debut The Guest. Tales of often feminine trial, told with an unambiguous lyrical style mistaken for the masculine directness of a Tom Waits, or…

Above a pallet of expansive piano and sympathetic percussion and strings, the voice finds us with the eloquent detail of Nina Simone and unfussy range of... Creeping from minor chord repression to euphoric releases of rhythm and melody, the live essence of Ingrid’s extraordinary voice is at the centre of this dynamic album.

Opener The Queen tackles the futile nature of power when love goes missing – Attias’ pursuit of Marcus Antonius - while Warrior Song “an anthem to a friend who tried to save someone who didn’t want saving” is all the love without the power. The push and pull of need and desire, in her own words the Treasure And Pain.

“I’m not that fond of flying” explains Ingrid of the reluctantly submissive Passenger “To be in the hands of the captain always forces an unpleasant sense of vulnerability upon me, and it was during one of these mild crisis it struck me how much it reminded me of the times I’ve been the most in love in my life.”

Written on a piano in a music shop in Toronto, The Guest is a story of a woman’s love for a man other than her husband, bound by her own choices, sleeping walking into mistakes. An admission that I Was Wrong and the brave face of stoicism, a Poster Child, the “smiling clown with the sad eyes”.

From a non-musical family, 6-year-old Ingrid Olava started out playing the piano in her neighbour's basement. Her doubtful parents – already the victim of daughters childhood whims – would go on to buy her a piano of her own, and yet while she developed as an exceptional pianist and singer, it was only after completing a degree in Clinical Psychology that she turned to music as her true vocation.

Recorded in Oslo, The Guest, produced in collaboration with Ingrid’s regular band Erland Dahlen (drums & percussion) and Jo Berger Myhre (bass and guitar), is characterized by a space and freedom of its arrangements and production. One of Norway’s premier songwriters, Ingrid’s The Guest was reached number 2 in her homeland and garnered three Norwegian Grammy nominations.