I See Horses

Both gloweringly moody and euphorically dance-y there is an intoxicating blend of emotions attached to this Nordo-Scot four piece that will have you thinking Morrisey and Bunnymen as quickly as it will New Wine and Big Pink.

Leading off with Amerika - a genuine arms in the air anthem, the band take a playful romp in their trenchcoats to get even the most curmudgeonly indie die hard tapping their feet along! Trading a deep Cave-y baritone against a more up front and modest mouse tinged vocal is a neat trick as the songs take on a wider scope when in different hands , the bands debut ep 'has my stealth been in vain' seems tailor made for indie discos and candlelit bedsits in equal measure. - The Heads Up Blog

Om du ennå ikke har hørt I See Horses’ pulserende poprock, bør du gjøre det snarest. Bandet er en fullstendig forløsende definisjon på musikalsk potens.

I See Horses hevder å kaste lengtende blikk mot fortiden for å finne formelen for perfekt popmusikk. Men selv om nostalgien i lydbildet er fremtredende, er det lite som minner om uselvstendig refleksjon hos bandet, som består av David Coyle, Arvid Falch, Kristian Langlien, Kasper Anthun og Jonas Wøien Olsen.

Deres første EP, Knektfolk Sessions 1: Madmen Know Nothing Of Stealth, kom i fjor høst, og låta ”Judas” ble da kåret til Ukas Urørt med ordene ”(...) et av de beste anslagene Urørt har hørt i år" og "en av årets største apetittvekkere”. Undertegnede ble da også rimelig sulten under årets by:Larm, da bandet uforvarende og uventet veltet seg inn i hjernebarken som selve høydepunktet lørdag kveld.

Og de skuffer ikke. Has My Stealth Been In Vain består av fire fullendte låter som hver apellerer til både repeat-knapp og memoreringsmuskel. Og om potensen er følbar under nevnte live-forhold, står det desto større respekt av hånden som dyttet dette over på lydspor. Produksjonen her er upåklagelig og passer de lydmette arrangementene perfekt.

Roxy Music, The Cure, tidlig U2 og The Psycedelic Furs. Preferanse- og referansepunktene er mange, og gjerne britiske. Bandets ene vokalist, David Coyle, er da også skotte, og et befriende gledesrop i norsk vokalflora. Energinivået han utviser er uhyre kledelig, og kanskje også nødvendig, for de politisk ladede og utrolig fengende låtene "America" og "Bring Out The Marchers".

På "Calculating Art" er det Kasper Anthun som leder vokalen, og aldri har jeg vært nærmere en så usannsynlig kul miks av Robert Smith og Tom Mathiesen som her. Denne låta setter virkelig adjektivene på prøve, og er som de øvrige sporene en velgjørende mix av det musikalsk umiddelbare og lyrisk interessante.

Synthesizerens renessanse har definitivt startet. Samtidig er det mye som tyder på at de kommende årene vil stå i rockens tegn. I See Horses har absolutt det som skal til for å hevde seg i dette landskapet, med gode låter, heftig lydbilde og ja; potens. ”You say no with your head, you say yes with your heart”, synges det i "Calculating Art". Jeg sier ja med alt. - PULS, Ingrid Ovedie Volden