Lucy Swann

A vocal acrobat with a penchant for quirky electronica, Swann is part Adele, part Fever Ray and 100% worth investigating. Here's an MP3 of 'For Heaven's Sake'.

continued... - NME

Lucy Swann har lenge regjert landets musikkundergrunn og har med sin briljante vokalprestasjon påført mange både gåsehud og hakeslepp.
Nå har det norsk-britiske vidunderet skrevet platekontrakt med Trust Me Recods (Rockettothesky, DU, Haddy N`Jie m fl.) og albumdebuterer i mars 2010.
Lucy Swann er kvinnen som startet sine steg mot en musikikalsk karriere på musikk, dans, drama- linjen [...]

Lucy Swann har lenge regjert landets musikkundergrunn og har med sin briljante vokalprestasjon påført mange både gåsehud og hakeslepp.

Nå har det norsk-britiske vidunderet skrevet platekontrakt med Trust Me Recods (Rockettothesky, DU, Haddy N`Jie m fl.) og albumdebuterer i mars 2010.

Lucy Swann er kvinnen som startet sine steg mot en musikikalsk karriere på musikk, dans, drama- linjen til Rud VGS i Bærum. (En skole som også har fostret skuespillere som Agnes Kittelsen og Pål Sverre Valheim, samt musikerne Jarle Berhoft, Solveig Heilo og en av de andre fraglene i Katzenjammer med fler.)

Etter å ha sunget seg inn i revypublikumets hjerter ble Swann vokalist i bandet Fountainheads. Derfra var veien kort til egen solokarriere og at 2010 kommer til å bli Lucy Swanns år er det liten tvil om. I februar legger hun ut på Norgesturnè med Rikskonsertene og med mindre landets festivalarrangører har mistet alt som heter sunt fornuft vil hun også å prege festivalsommeren. Alle som har sett damen live vet at hun leverer varene og har en sjelden evne til å utforske et enormt spekter av lyd. Det være seg finurlig bruk av effektpedal eller sampling av sin egen røst.

Hun er rett og slett er populærmusikalsk fyrverkeri og Lucy Swann blir definitivt et av navnene vi kommer til å følge med årvåkent, forventingsfullt blikk i året som kommer! - NRK Lydverket

This one was a sneaker. I first hit play, and was kind of all “This is alright”. And then about halfway through, I was starting to feel it a little bit. Norway’s very own Lucy Swann is the little lady responsible for these luscious licks. I can’t quite put my finger on what it is that I like so much about this song. Perhaps it’s the way that it took me a while to get a grip on what was going on, or maybe it was the interesting (if not indistinguishable) use of percussion, or maybe it was the subtle but powerful buildup before we finally hear Ms. Swann (not to be confused with Miss Swan) at her full levels. She’s one of the native Norwegian acts performing at the big Øya Festival taking place as we speak. I, for one, think it’s pretty interesting for a festival to run Tuesday through Saturday, but I am not one to shy away from taking days off work for music fests (in fact, that is how I spend most of my days off work), so more power to those crazy Norwegians. - Dailybeatz

Lucy Swann med ekstremt tidsriktig debutplate.

ALBUM: Det maskuline jakkeslaget på coveret røper ingenting, men bak navnet «Lucy Swann» og tittelen «La Petite Mort» finner vi ei britiskfødt kvinne fra Asker og ei ekstremt tidsriktig debutplate.

Kreativ perkusjon, naivistiske orgelrytmer og en vokal som uanstrengt leker seg fra Kate Bush til Karin Dreijer skaper sammen ei sterk samling låter som kan klassifiseres som viltvoksende, organisk elektropop.

At dette skjer samtidig som alternative elektropopkvinner er det nye guttebandet hitlistemessig, er sikkert tilfeldig.

Like fullt er det et lykketreff.

Sammenliknet med de britiske stjerneskuddene Florence and the Machine og Marina and the Diamonds står «Urørt»-artisten Swann seg forbløffende godt.

Hun kom til Norge fra England som niåring, og selv om det høres fælt ut å si det, kunne det være en god idé å sende henne ut av landet igjen. - Dagbladet

Med «La Petite Mort» melder Lucy Swann seg som en het kandidat til tittelen «Årets norske debutant».

Det er knapt tre uker siden by:Larm, bransjesirkuset der dagsorden settes for hvilken norsk musikk vi skal være mest opptatt av i året som kommer. Der var ikke den tidligere Fountainheads-vokalisten Lucy Swann å se. Hun var ikke i Urørtfinalen, og deltok heller ikke i livekonkurransen Zoom. Helt uavhengig av lysløypa for nye, norske artister har den britiskfødte Askerjenta lansert seg med en solodebut som viser henne som en bemerkelsesverdig velutviklet artist, med en sterk og tydelig identitet både som låtskriver, musiker og sangerinne.

«La Petite Mort» domineres av et seigt og mørkt synth- og perkusjonsbasert lydbilde, som i Odd Harald Jensens og Swanns produsenthender får en stilsikker behandling. Håndklapp og slag på glass er bare noen av rytmedetaljene fra det samspilte bandet, som blant annet inkluderer Kyrre Bjørkås fra den glimrende og like perkusjonsfokuserte gruppa DU (tidligere Det är jag som är döden). Over beveger Swanns vokal seg fra det pene og milde til det mørke og kraftfulle, gjerne i lag eller repetert i programmerte sekvenser («Born Again»).

Swann er ikke den første norske kvinnelige artisten til å kombinere ekspressiv stemmebruk med et elektronisk og stemningsmettet lydbilde. Men der samme generasjons Rockettothesky og Susanna stadig utfordrer den fengende poplåta, har hun mer til felles med svensker som Jenny Wilson, Robyn og Karin Dreijer Andersson (Fever Ray, The Knife), som aldri slipper den av syne. Fra vakkert nedtonede «Mistakes» og «Undercover» til den flotte, The Knife-suggererende singelen «Fashionably Late» og smått Rihanna-r‘n‘b-flørtende «The Little Death», gjør det «La Petite Mort» til en svært hørverdig plate, og Lucy Swann til en artist vi forhåpentligvis bare har sett begynnelsen til.

- Dagsavisen

Av alle artistene under forrige helgs Bylarm i Oslo, var det ett nytt navn som ikke sto på plakaten: Lucy Swann (28). Forstå det den som kan, for dette er virkelig en artist som trengs i den norske musikkfloraen, nå som Bertine Zetlitz er i pausemodus og Annie sliter med suksessen.

De referansene forteller selvfølgelig om et album som med sine elektroniske rytmer og mange lydkrumspring lander rett inn i klassen for elektropop. Swann er engelsk, men flyttet med familien til Asker som niåring.

Hennes store fordel i denne etter hvert fyldige genren, er at hun under de lekne og drivende rytmene har sterke melodier, tekster og en særegen stemme.

Låter som «Fashionably late», «For heaven’s sake» og «To juggle» er rett og slett noe av det friskeste og fengende i norsk popmusikk på lenge.

At Øyafestivalen nærmest direkte booket det som mest av alt ligner en norsk Kate Bush etter en soloopptreden utenfor «løypa» under Bylarm, er ikke akkurat overraskende. - Aftenposten, Oslopuls