Music
The best kept secret in music
Press
Av Vegard Venli
Hr. Mansfield har spilt med musikere som Jon Bon Jovi og Van Halen. Så spiller han altså på Nittedal samfunnshus med nesten bare nittedalsmusikere i ryggen. Fra første tone levner amerikaneren ingen tvil om at han - som ryet skal ha det til - er i verdensklasse. Ikke bare når det gjelder ren teknikk, men også med tanke på innlevelse, tone og scenetekke.
Mansfield holdt hele tiden en god tone med publikum og spøkte med sine medmusikere fra bygda. Etter at gitarist Kjetil Saltnes spilte en solo, ønsket Mansfield ham lenger frem på scenen.
- Jeg kan ikke spille med deg når du står borti der vet du, spøkte Mansfield med skikkelig L.A.-dialekt.
Mads og Mansfield
Det var ikke mange som greide å sitte stille til de pumpende og drivende bluestonene som ble produsert med Mansfield i spissen. Det var imidlertid ikke bare Mansfield som imponerte. Vel så givende var det å høre på Mads Johnsens gitarspill, som bar preg av modenhet og feeling. Mads viste ved flere anledninger at han også hadde teknikken i behold, og ved flere anledninger duellerte han med munnspillingen til Mansfield.
En skulle nesten trodd at Mansfield og nittedalsmusikerne hadde øvd sammen i årevis, men faktum er at de ikke øvde mer enn to ganger før konserten i samfunnssalen. Blant numrene som fenget og svingte bra, var en reggaeversjon av klassikeren "Sweet chariot", som ofte blir brukt i kristne sammenhenger. Mansfield la ikke skjul på sin personlige tro, og flettet inn både livsfilosofi og personlige overbevisninger mellom låtene.
- Måtte få ham hit
- Jeg husker Mansfield fra da jeg var 15 år og så ham i Spektrum, forteller arrangør og gitarist Lars Tore Wollum. Han fikk seg en skikkelig overraskelse da han så Mansfield drikke kaffe på Maritakirken i Oslo. Wollum fikk sporenstreks booket artisten inn på blant annet Muddy Waters bluesklubb i Oslo.
- Men jeg kunne ikke la være å gi en konsert her i Nittedal også, sier Wollum. På grunn av at alt måtte skje så fort, ble det ikke tid til annonsering, kun noen plakater ble hengt opp rundt om i bygda. Med det i bakhodet er det jammen ikke verst at det kom i underkant av 60 bluesinteresserte tilskuere i samfunnssalen, sier Wollum.
Det er litt av et prosjekt han greide å sette i gang, ved å samle fem musikere og låne lydanlegg. Lydprøven ble holdt mens det var fotballtrening i salen. Men med mye humør og stå-på-vilje greide altså Lars Tore Wollum å realisere konserten, noe vi fikk inntrykk av at de frammøtte satte meget stor pris på.
- Varingen
Discography
CD release on my own label. Planetbluefire feat. djltw, Chill Out vol. 1 (2006)
Producing songs for a theater in Sarpsborg (2005)
Producing songs for a videoteam working on a school prosject (2004)
Producing a demo for a artist joining the Norwegian Grand Prix Contenst for teen named Jannette Wiik(2002)
Producing a demo for a songwriter named Marianne Berg (2002)
Photos
Feeling a bit camera shy
Bio
Lars Tore startet å spille musikk når han var 8 år gammel. Hovedinstrumentet den gang var klarinett. Dette spilte han på i fem år til han gikk over til tuba som han også spilte i fem år. Med tubaen ble han også med i et lokalt stor-band som hans fetter hadde startet. I tenåringsårene fikk Lars Tore øynene opp for gitar. Rundt 16 års alderen formet han et Death-metal band som de kalte for ”mental illness”.
Etter en stund forandret han fullstendig stil. Fra Hard heavy og death metal, til gospel og pop. Under kulturmønstringen møtte Lars Tore og hans nye band, det gamle bandet til ”battle”. Det nye bandet bestod av en trio med blant annet Tor Arne Østensen som i dag er en profesjonell pianist. Stilen de spilte var av typen ”Jerry Lee Louis rock”. Disippilis som bandet het stakk av med seieren så vidt det var. Etter det ble det en del spilling i kirker og diverse konserter.
De neste årene utforsket Lars Tore diverse stilarter. Han var samtidig med I et ungdomsteam som hadde opptredener I Nord Norge og blandt annet Polen. Ett år etter dette fikk han anledning til å spille litt sammen med en gitarist fra statene som het Dan Hoeflinger. I år 2000 reiste han til Los Angeles, San Francisco og en annen reise til Hellas, Kypros, Israel og Egypt. Han ble inspirert musikalsk av musikken til beduinene i ørkenen i Egypt, musikerne i Cairo, de smilende gitaristene i Hellas og den energiske musikken som var i Israel.
Når han kom tilbake I Norge ble han aktiv I en viseklubb I Oslo som kalte seg for ”One from a Heart”. Han holdt på der rundt 2001-2002. Etter at han møtte og giftet seg med en indisk dame, dro de sammen til India i 2003/2004. I perioden han bodde i India, hørte han på mange flinke sitar-musikere og på mye forskjellig indisk musikk. Tradisjonell musikk og Indisk Trance/Ambient. Siden en av barndomsvennene til Lars Tore faktisk var en av norges yngste dj for 15 år siden har han blitt inspirert mye av disse stilene. Hans kamerat er aktiv med å gi ut plater i undergroundsmiljøet/tecknomiljøet i Europa. Gjennom hans kamerat ble Lars Tore introdusert for musikk fra blant annet Trance, Chill Out, Ambient og andre tøffe stiler.
Viktige referanser for den musikalske utviklingen på gitar for Lars Tore de siste fem årene har vært gitaristene Preston Reed, Jeff Buckley, Joe Satriani, Glenn Kaiser og Steve Vai + den ultratøffe bassisten Michael Mannring.
Links
