Something Sally
Oslo, Oslo County, Norway | INDIE
Music
Press
Popmusikk er ett av de ordene som oftest får negative ytringer tilskrevet seg. Det er selvfølgelig i utgangspunktet relativt idiotisk. Popmusikk er rett og slett musikk som er populær, og som kan appellere til mange. Beatles var pop, Coldplay spiller pop og Something Sally gjør det. Alle på hver sin måte.
Først og fremst er Something Sally behagelig å høre på. Ja, nok et ord man forbinder med negativitet. Mange ganger kan det virke på oss plateanmeldere at jo mer ubehagelig en plate er, jo bedre er den. Slik er det selvfølgelig ikke. Det er positivt og bra at en plate kan sitte mitt i øret første gangen du hører den.
For akkurat det kunststykket klarer Something Sally med sin Familiar Strangers. Allerede i den første gjennomlyttingen har de på sitt debutalbum klart å lage noe som føles familiært, men likevel litt fremmed (OK, det skal innrømmes å stjele tittelen på albumet for å beskrive det ikke er et strålende journalistisk trekk - men det stemmer).
Vokalist Ane Hagness Kiran (Sally) synger med en lidelse og innlevelse i stemmen som burde være grunnkurs for alle potensielle Idol-deltakere, Kristian på bass og Thomas på gitar fyller på med nydelige toner - og totalproduktet, vel - det er virkelig godt.
På platen har Something Sally med seg blant annet Thom Hell og Joss Stone. Disse to er henholdsvis med på det som må bli en hit: Tip of my Tongue (Joss Stone) og min personlige favoritt: League of Broken Hearts. Når man i tillegg har supre låter som The Taste, Circles og den nydelige Freak of Nature så kan man egentlig bare si at denne debuten står som en påle, og at det skal bli særdeles spennende å følge Something Sally videre på veien. Dette blir neppe det siste man hører fra dem.
Dette er platen du setter på med venner på besøk, når du er alene og bare vil ha det helt OK - eller rett og slett når du vil høre på god musikk. Du vet de gangene du møter en person du føler at du har kjent hele livet? Jepp, slik er Something Sally. Hvis bare sommeren kan komme nå slik at man kan låne en kabriolet for å høre på Something Sally på veien til stranda så hadde alt vært bra. - Nettavisen
Det begynner å bli en god del norske og internasjonale band som smører på sitt sound med en solid dose 80-tallspop om dagen. Something Sally er intet unntak, men i en godt brukt nostalgisk synthdrakt har de heldigvis popteft
"Feel It" er smittsom nok, og også "The Thrill" og "Higher kleber deg til høytalleren noen hakk senere før "Back Seat Driver" viser mer bredde.
Pointerdog er den ambisiøse forgjengeren til duologien som avsluttes med mer akustiske Underdog til høsten. Identitetsforvirrende eller ikke, så vil nok prosjektet avsløre bandet som beherskere på begge felt.
For uansett kosmetikk og drakt, så er det de grunnleggende låtskriverferdighetene som ligger til grunn for et godt produkt, noe Something Sally har.
På Pointerdog smeller radiohitene mot deg i en stødig frekvens gjennom plata, samtidig som bandet også har nok dybde til å skape et helhetlig album. - Puls.no
Discography
Singles:
Sally Can't Wait (June 2006 daWorks Records)
The Taste (January 2007 daWorks Records)
Circles (June 2007 daWorks Records)
Tip of My Tongue feat. Joss Stone (January 2008 daWorks Records
"Feel It!" (august 2009) daWorks Records
Albums:
"Familiar Strangers" (released February 4th 2008 daworks Records)
"Pointerdog" (March 2010 daworks Records)
Photos
Bio
Since popping onto the music scene five years ago, Norwegian indie pop band Something Sally has consistently delivered music, videos and live performances that have met with international appeal.
And Something Sally is usually assosiated with abroad – no wonder, considering the band spent their early years in the UK, and after returning to their home country have played more than 50 or so shows around Europe and Asia.
The doors to the international scene became wide open as Something Sally in 2007 performed for more than 45 000 people as soul prodigy Joss Stones´support act on her tour across Europe. Shows in everything from large concert halls and arenas such as Lotto Arena in Antwerp and Ahoy in Rotterdam to club venues such as Vega in Copenhagen was an important education for the band. They received great reviews and since then they have continued to amaze. After visiting Mumbai, India in spring of 2009 they were praized as “one of the most promising bands from Europe”.
In the fall of 2009, Norwegian radio listeners got a hint of what´s to come. With the pre release single “Feel It!” the band proved they master more sides than what put them on the map with the debut album “Familiar Strangers” in 2008. “Feel It!” was well received and was playlisted for more than 15 weeks on national radio.
The band´s second album “Pointerdog” was released in Norway 2010 and was met with great reviews.
“On Pointerdog the radiohits hit you at a steady frequency throughout the album, while at the same time the band has enough depth to create a complete, wholehearted album.“ – puls.no
“The Thrill sound like an audience-conquering hit with a mix of synthrock and dancepop and should be a shock to the brits. On their debut, Something Sally was trendy in the UK, now they seem like even more strong-willed, European trend setters.” - Farojournalen
The band is now exploring a larger musical width and will not allow anything to be left out. With "Pointerdog" they bare their teeth and shows us a more electronic side with a classic synthpop format, with creative use of analog synthesizers and vocal arrangements reminiscent of the 80’s electro style and artists such as Cocteau Twins, Julee Cruise and The Cure.
“Pointerdog” is produced in collaboration with Jonas Raabe (Pop Levi, Guillemots)
for musicvideos
http://www.youtube.com/watch?v=dJ8xFnSYPy4
http://www.youtube.com/watch?v=LYjO5lMxYeI
http://www.youtube.com/watch?v=iennoMjc8l4
Links
